Jeg føler jeg har gjort en forskjell

Ansatte i uniform fra REMA 1000 og Boots Apotek — Chris, REMA 1000 og Anita, Boots Apotek

VI stylet våre lokale helter i høstens trender

Vi har savnet dem, og de har savnet oss. De ansatte på senteret har erfart både nedstengning, permittering og å stå i front når smittebølgene har vært på topp.

To ganger har flesteparten av storsenterets 195 butikker og spisesteder måtte stenge dørene som et resultat av strenge smittevernstiltak og sosial nedstengning. For nesten 2000 medarbeidere har det betydd permitteringer og en uforutsigbar arbeidshverdag, kundeservice løst på nye måter og en lengsel etter å komme tilbake.

Som apotektekniker i Boots Apotek, var Anita en av de som var på jobb da nesten hele senteret stengte både i mars i fjor og i 12 lange uker vinteren i år.

– Det var veldig rart. I perioder var det nesten en litt spøkelsesaktig stemning i gangene her. Dette er et senter som normalt vrimler av folk og det er alltid god stemning her. Kundene er jo det beste med jobben vår, uttrykker Anita.

Som en av få næringer som fikk holde åpent, merket apoteket at kundene deres hadde behov for mer enn resepter og munnskyllevann.

– De som ringte oss hadde ofte behov for å snakke, litt mer enn før. Vi var kanskje de eneste personen snakket til gjennom dagen, forteller Anita. – Jeg føler jeg har gjort en forskjell. Jeg er glad i å prate med folk og vi kommer nær kundene våre, enten vi vaksinerer, måler blodtrykk eller ekspederer. Jeg gleder meg faktisk til å gå på jobb hver dag.

Også Hanne i Kundeservice har opplevd hvor viktig senteret er som møteplass, særlig for eldre.

– Jeg kjenner igjen flere som er her hver dag. Kundene gratulerte oss da vi åpnet dørene igjen, forteller strømlingen, som har vandret på senteret helt fra hun var liten. Hun syns det var kjedelig å være permittert og gledet seg stort da hun kunne vende tilbake til serviceskranken i 1. etasje.

– Vi møter mange ulike typer mennesker med ris og ros, hver dag. Høydepunktet med dagen er nok å møte de jeg jobber med, forteller Hanne med et smil.

Hos BigBite har Jeanette møtt både bestevenner og potensielle kjærester blant kundene sine.

– Jeg har gått på jobb og kommet ut igjen med en date! forteller hun lattermildt. Det var mormoren hennes som fant stillingen på senteret og tipset Jeanette. Etter en prøvejobbing var jobben hennes, selv om hun fryktet at miljøet på senteret kunne bli for stort og upersonlig, fordi det er et storsenter.

– Der tok jeg feil gitt! Folka er det beste ved å jobbe her. Jeg har faste kunder og har fått nye bestevenner både gjennom kundene mine og kollegaene mine. Da vi åpnet igjen kjente jeg både lyset og varmen på én og samme tid, mangfoldet og kjærligheten er tilbake.

Chris på REMA 1000 var en av fåtallet som slapp permittering, da hans jobb ble viktigere enn noen gang. Han og kollegaene ønsket å skape en god og noenlunde normal hverdag for kundene, i en tid med strenge restriksjoner, nedstengning og isolering.

– Uten oss hadde nok folk fryktet sult mer enn korona. Jeg har aldri følt meg redd i jobben min, men det har vært mye å passe på – særlig at kundene holdt avstand og at vi kun slapp inn det antallet vi får ha i butikken, sier Chris og er takknemlig for mulighetene han har hos REMA 1000.

– Jeg er heldig som har fått gå på jobb hver dag og at jobben min er så samfunnsnyttig. Jeg er veldig glad jeg slapp å sitte hjemme under nedstengningen.

Butikksjef Henriette hos Message definerer seg selv som arbeidsnarkoman. Da var det tungt å bli permittert, i likhet med sine medarbeidere.

– Jeg føler meg så hjemme her, storsenteret var nærsenteret jeg gikk på som liten. Jeg har savnet både kundene, kundeservicen, ansvaret, medarbeiderne og å jobbe med klær og mote, forteller Henriette. Da butikkene måtte stenge ned satt hun på et stort varelager og ingen omsetning. Hun kom etter hvert på nye løsninger for å nå frem til kundene – som live-shopping, og fikk fort komme tilbake på jobb i en femti prosent-stilling.

– Oppfølgingen av kundene gir oss mest og det å finne klær de kanskje ikke ville prøvd uten vår oppfordring. Jeg har hatt 12-åringer som kunder og en dame på 103 år, forteller Henriette og tror mye av grunnen er Messages jordnære konsept.

Carolina hos Fredrik & Louisa måtte også omstille seg raskt da gitteret gikk ned. Hun minnes noe positivt fra den spesielle opplevelsen.

– Det har vært lærerikt og en ny måte å møte kundene på. Vi opererte med klikk-og-hent og jeg stod alene hele arbeidsdagen. Den kontakten jeg fikk med kundene under gitteret når de hentet varene sine ble veldig personlig. De satte så pris på at vi var der, kunne hjelpe dem og at de møtte et ansikt. De hadde også sympati for oss. Vi er heldige som har flere faste, lojale kunder – det er alltid gode vibber her. Jeg følte at det var meningsfylt å være på jobb selv om senteret var stengt, forteller Carolina.

Takkin hos Ringo er en av flere medarbeidere som merket at kundene hadde savnet dem – og produktene i fysisk forstand.

– Endelig kan vi gi den kundeservicen kundene fortjener, ved å være fysisk til stede. Vi ser at kundene har savnet oss og gjerne vil komme og se på produktene, både for å se på størrelser, materialer og se hvordan lekene er i bruk, forteller Takkin. Han er glad kundene returnerer til den populære lekebutikken, som lever av kundenes tilbakemeldinger.

– Som en selvstendig lekebutikk gjør vi egne innkjøp og kan gi kunder spesialservice om de ønsker at vi skal bestille noe. Jeg har savnet både kunder og kollegaer og er glad ting er mer som før nå.

En som heller ikke er lei kundekontakten man får i butikk, er Arve på 71 år. Han har jobbet i motebransjen hele livet, de siste fire årene i Gant-butikken på Strømmen Storsenter.

– Jeg lever alene, så det å få møte kollegaer og faste kunder betyr mye. For ikke å snakke om det hyggelige personalet på senteret ellers og hyggelige vekter, jeg har ingenting å klage på!

Han startet arbeidskarrieren på Strømmen på 70-tallet, før storsenteret kom i 1985 og ga flere arbeidsplasser og større mangfold. Fra 20-årene og frem til pensjonsalder var Oslo hans faste arbeidssted, men nå avsluttes et langt arbeidsliv på Strømmen, der han begynte.

– Jeg blir så lenge de ønsker å ha meg her, sier Arve med et bredt smil. – Jeg har alltid stortrivdes på senteret og aldri hatt bil, men hit rusler jeg på 10 minutter. Skal jeg gå på et kjøpesenter, har valget alltid vært Strømmen Storsenter.

En annen medarbeider som gjerne tar med barna og reiser til senteret på fridagen sin – tross litt reisevei, er renholder Zaneta. I hennes tilfelle er pandemien grunnen til at hun jobber på senteret, med ansvar for desinfisering av alle berøringspunkter.

– Jeg har rundt 40 antibac-dispensere å fylle på og det er alltid en som er tom, sier renholderen og smiler bredt. Zaneta elsker jobben ved storsenteret.

– Jeg liker å jobbe med mennesker og her treffer jeg mennesker hele tiden. Både kunder og ansatte er så snille og hjelpsomme, og det er en veldig god stemning her. Jeg syns det viktigste er at man er glad i jobben sin, og jeg smiler hver dag når jeg tenker på at jeg skal på jobb.

Vekteren Astrit er den siste ansatte vi har snakket med, blant storsenterets 2000 helter.

– Strømmen er drømmen, ikke sant? sier han idet han styles av stylisten i forkant av fotoopptaket for våre ti helter. – Jeg går på skole ved siden av og har tenkt på å slutte, men jeg vil ikke. Det er mye takket være min leder, kollegaer og senterledelsen. Det er så sosialt her og vi får ta del i alt som skjer, fra eventer på kvelden til andre aktiviteter. Vi er en del av fellesskapet, forteller Astrit. Han trives med høyt tempo, ansvar og å ha vakttelefonen.

– Vi er forbilder og kjenner på et stort ansvar og jeg ønsker alltid å gjøre mitt beste. Dette er det beste stedet jeg har jobbet noen gang.