Røde lepper må jeg bare ha
Som ung gledet Liv Hage Esbensen seg til den dagen hun kunne begynne å tjene sine egne penger. Da kunne hun nemlig endelig bestemme sin egen stil.
For når du har vokst opp med en mor som sydde matchende klær til deg og din eldre søster, og alle plaggene skulle gå i arv, da ble det til at du gikk likt kledd i mange år.
– Jeg gledet meg veldig til den dagen jeg kunne kjøpe meg ting jeg selv syntes var fint. Moren min sydde mye vakre klær til søsteren min og meg, misforstå meg rett, men det ble jo til at vi i 10 år alltid gikk likt kledd og det var jo ikke så veldig spennende, forklarer Liv.
Hun husker det som stor stas da hun begynte å jobbe i Oslo som 19-åring og endelig kunne dra på shopping med venninnegjengen.
– Jeg husker vi strikket motegensere på toget på vei inn til hovedstaden. Og det kriblet nærmest i magen. Vi var en skikkelig moteinteressert gjeng som visste hva vi ville ha, forteller Liv.
Spesielt godt husker hun et par hvite seilstøvler hun kjøpte da hun var ung.
– Jeg husker jeg skulle ønske at det kunne regne hver dag slik at jeg kunne gå med de lekre støvlene mine. De var nydelige!
En klassisk klesstil
Når vi spør Liv om hvordan hun vil kategorisere stilen sin, faller hun fort på at den er klassisk, noe den også har vært gjennom hele livet. Hun liker plagg hun kan bruke om og om igjen, og som ikke går av mote.
– Jeg har plagg i klesskapet mitt som er 10-15 år gamle som jeg er veldig glad i. Disse pleier jeg å style med nye plagg jeg kjøper, og da blir det så lekkert atte! Mote betyr veldig mye for meg, og jeg føler meg best når jeg er pent kledd, men nei, jeg er nok ingen stor moteløve, forteller hun og fortsetter:
– Så lenge jeg føler meg fin i det jeg har på meg, så er det egentlig samme hva jeg har på. Kjole, skjørt eller bukse har ikke noe å si. Føler jeg meg vel så går jeg litt rakere i ryggen og da føles livet ganske fint.
For mange er personlig stil en måte å få personligheten til å skinne gjennom plaggene du kler deg i, men for Liv stemmer ikke dette.
– Jeg føler nok ikke at klesstilen min reflekterer personligheten min, for da skulle jeg nok ha kledd meg i litt frekkere klær. Lakkstøvletter og dyreprint kanskje, for jeg går for å være ganske frekk i uttalelsene mine.
Den røde leppestiften
Det har ikke noe å si om klokken er åtte på morgenen eller elleve på kvelden, den røde leppestiften er med Liv uansett.
– Røde lepper må jeg bare ha, hvis ikke er dagen ødelagt.
– Uten den så ser jeg helt blass ut. Det er sikkert en vane, men jeg føler meg syk uten, forteller hun og legger til:
– Jeg har prøvd mange andre farger også, men jeg går alltid tilbake til den røde. Og jo rødere – jo bedre! Det er rett og slett et must. Uten den føler jeg at jeg forsvinner. Det er mitt varemerke.
